Få ting koordinerer samfunnet bedre enn pris, hevder økonomene. Men hva skjer når politikerne tukler med selve signalet som styrer markedet? I Slottsparken møter vi sivilingeniøren som mener bitcoin er svaret
Det er en av de kveldene på Litteraturhuset der folk blir stående litt for lenge i døra. Salen er nettopp tømt etter arrangementet «Eidsvollsmennene og bitcoin», og praten vil liksom ikke gi seg. Midt i småklyngene av økonomer, nerder, jurister og nysgjerrige førstegangslyttere finner vi Emil Nygaard Nilsen.
Vi blir enige om å gå sammen. Når vi omsider kommer oss ut i den kjølige Oslo-kvelden, er det som om byen trekker pusten. Emil Nygaard Nilsen knepper jakken. Han beskriver seg selv som en stille og rolig, beskjeden og ydmyk nordlending. Til daglig jobber han som sivilingeniør med IT i Oslo kommune, bor i Asker og har en bachelor i økonomi fra Universitetet i Oslo i baklomma.
Vi krysser gaten og setter kursen mot Slottsparken. Grusen knaser under skoene. Det er naturlig å starte med det store bildet, nå som vi nettopp har forlatt en diskusjon om grunnleggende rettigheter.
– Hvis bitcoin er svaret, Emil, hva er da egentlig problemet?
Emil tenker seg om et øyeblikk mens vi passerer de første trærne i parken.
– Friedrich Hayek sa det kanskje best: Vi får aldri gode penger igjen før vi tar dem ut av hendene på myndighetene. Og siden vi ikke kan ta dem med makt, må vi finne en «sly, roundabout way» å introdusere noe de ikke kan stoppe.
Han stopper opp litt, ser opp mot Slottet som troner på høyden.
– Det korte svaret? Politikere har for mange fingre med i spillet om hvordan pengestellet vårt fungerer.
Blyanten og politikeren
Vi rusler videre inn i parkens mørke. Emil utdyper. Han snakker om forskjellen på statsmenn og politikere, men lander raskt på økonomen Thomas Sowell.
– Økonomi handler om knapphet. Det er aldri nok av noe til å tilfredsstille alle. Det er økonomiens første lærdom. Politikkens første lærdom? Å ignorere nettopp dette faktum, sier han tørt.
Emil peker på hvordan vi fordeler goder. Kø? Kvoter? Han rister på hodet.
– Ingen mekanisme har skapt mer velstand enn det frie markedet. Det koordinerer millioner av individer uten at noen styrer det. Milton Friedman brukte blyanten som eksempel. Ingen enkeltperson kan lage en blyant alene – fra treet som felles, grafitten som utvinnes, lakken som blandes. Det som koordinerer alt dette, er pris.
Han ser på meg.
– Pris er signalet. Det er Adam Smiths «usynlige hånd». Når noen tukler med pengesystemet, tukler de med selve signalet som forteller oss hva samfunnet trenger. Selv med gode intensjoner, ødelegger man koordineringen. Jeg har liten tro på at politikere slutter å tukle så lenge de har muligheten.
Strøm, smelteverk og sårbarhet
Vi har passert Slottet og begynner nedstigningen mot Nationaltheatret. Bylydene tar seg opp. Samtalen dreier fra filosofi til fysikk. Fra teori til praksis. For hvordan kan disse digitale myntene faktisk gagne Norge, landet med fossefallene?
– Det handler om energi, sier Emil engasjert. – Olje kan lagres. Den kan pumpes opp, legges på tankskip og selges måneder senere. Strøm er ferskvare. Den må brukes i det sekundet den produseres.
Han forklarer dilemmaet med det grønne skiftet. Vi trenger å regulere nettet, men tradisjonell industri er tungrodd.
– Hvis et smelteverk mister strømmen for lenge, størkner metallet. Ovnene ødelegges. Det er katastrofe. Bitcoin-mining er annerledes. Det er forbruk som kan slås av på sekundet, og på igjen like raskt, uten at utstyret tar skade.
Vi nærmer oss stasjonsinngangen.
– Det betyr at Bitcoin kan fungere som en buffer i kraftnettet. Det kan gjøre utbygging av fornybar energi lønnsomt på steder med dårlig nett, fordi man har en kjøper av energien helt til infrastrukturen er på plass.
En ny type portefølje
Nede ved Nationaltheatret stasjon blander pendlere seg med teatergjengere. Verden går sin gang, uavhengig av om man er for bitcoin eller ei. Eller gjør den det?
– Selv BlackRock tilbyr nå bitcoin, sier Emil. – Det har blitt en anerkjent finansiell eiendel. Som investeringsanalytikeren Lyn Alden sier: Den eneste eksponeringen mot bitcoin som er ufornuftig i dag, er null eksponering.
For Emil var det nysgjerrigheten som drev ham inn i kaninhullet sent i 2020. Til tross for økonomiutdannelsen fra UiO, var det først gjennom bitcoin han virkelig begynte å reflektere over hva penger er.
– Hvorfor meldte du deg egentlig inn i Bitcoinpolitisk Institutt?
Toget hans mot Asker er snart klart for avgang.
– Jeg har stor tro på bitcoin, men kanskje viktigst: Jeg håper flere stiller de ubehagelige økonomiske spørsmålene. Vi trenger en sunn offentlig samtale om pengesystemet vårt.
Han retter på sekken.
– Da jeg hørte om BPI rett før stiftelsesmøtet, virket det som et solid initiativ. Det er en medlemsorganisasjon med redelige folk i styret. Det er viktig for meg.
Emil Nygaard Nilsen forsvinner ned rulletrappen mot perrongen. En sivilingeniør som vil at vi skal slutte å tukle med den usynlige hånden, og heller la den bygge fremtiden – én blokk av gangen.
