Mellom 20 og 50 prosent av alle myntede bitcoin kan i prinsippet hackes av kvantedatamaskiner. Det hevder en mye omtalt rapport. Men er det grunn til panikk?
I Satoshi-samtale nr. 6 på Litteraturhuset tok BPI Norges generalsekretær Morten Søberg opp to av de mest diskuterte truslene mot bitcoins fremtid: bortfallet av gruvebelønninger og risikoen fra kvanteteknologi.
Peder Østbye, spesialrådgiver i Norges Bank, forklarte hva kvanterisikoen faktisk innebærer. Bitcoin bruker kryptografi basert på elliptiske kurver. En kraftig nok kvantedatamaskin kan i teorien bruke en offentlig adresse til å finne det private passordet bak den, og dermed stjele bitcoin. Ifølge rapporten det ble referert til kan opptil 6 millioner bitcoin være i faresonen, særlig tidlige adresser der den offentlige nøkkelen er direkte eksponert.
Østbye understreket at dette ikke er en umiddelbar trussel. Rapporten anslår 50/50-sjanse for at slik teknologi kan rulles ut tidlig på 2030-tallet. Det gir tid til å forberede seg, men bare hvis arbeidet starter nå.
Torbjørn Bull Jensen fra K33 tilbød en annen innfallsvinkel. Bitcoin er ikke primært et teknologifenomen, det er et sosialt fenomen. Infrastruktur låses fast, og skal du bytte det ut, må omstillingskostnadene være svært høye for å forsvare det. Han sammenlignet bitcoin med bredden på togskinner, der historiske standarder lever videre fordi hele verdikjeden er bygget rundt dem.
Begge var enige om at styring er den virkelige utfordringen. Ingen eier bitcoin, og ingen kan alene bestemme hvilke sikkerhetsoppgraderinger som skal rulles ut. Det er den samme egenskapen som gjør bitcoin robust, men den gjør koordinering krevende.
Bull Jensen oppsummerte situasjonen slik: «Er vi bekymret, er det ingen grunn til bekymring. Er vi ikke bekymret, er det grunn til bekymring.»
Samtalen ble avsluttet med spørsmål fra salen, blant annet om kvanteteknologiens konsekvenser for all digital kryptering, og om ny teknologi kan erstatte bitcoin helt.
