Bitcoinpolitisk Institutt Norge samlet juridisk ekspertise, politikere og bitcoin-pionerer til debatt om næringsfrihet og grunnloven.
Det var ikke en ledig stol å oppdrive da Bitcoinpolitisk Institutt Norge inviterte til sin 3. Satoshi-samtale på Litteraturhuset i Oslo. Temaet for kvelden var like ambisiøst som det var originalt: Hva ville grunnlovsfedrene på Eidsvoll ha ment om bitcoin?
Arrangementet startet selvsagt klokken 18.14, og samlet et panel bestående av professor Ola Mestad fra Universitetet i Oslo, tidligere helseminister og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, og bitcoin-pionér Sturle Sunde. Samtalen ble ledet av generalsekretær Morten Søberg i Bitcoinpolitisk Institutt Norge.
Nektet bankkonto
Sturle Sunde åpnet med å fortelle sin historie. Han oppdaget bitcoin i juli 2010 og ble først fascinert av teknologien som løste det tilsynelatende umulige problemet med å skape digital knapphet. Da finansinstitusjoner blokkerte alle donasjoner til Wikileaks i desember samme år, uten noen rettslig kjennelse, forsto han behovet for usensurerbare penger.
I 2013 bestemte Sunde seg for å starte en vekslingstjeneste mellom bitcoin og norske kroner på fulltid. Han fikk først ja fra banken til å opprette næringskonto, sa opp jobben sin og var klar til å bygge opp virksomheten. Så ringte banken på nytt. Hvitvaskingsansvarlig hadde sagt nei, og kontoen ble stengt. Sunde søkte hos mange andre banker, men fikk avslag overalt.
«Jeg ble rett og slett nektet å drive den næringa jeg hadde tenkt, av bankene», fortalte Sunde.
200 år med næringsfrihet
Professor Ola Mestad tok deretter publikum med tilbake til 1814. Han forklarte at da riksforsamlingen på Eidsvoll skulle lage grunnlov, hadde de dårlig tid fordi de fryktet at Karl Johan skulle komme tilbake fra Frankrike og erobre Norge. På én dag utformet en komité tolv grunnsetninger som skulle være fundamentet for den nye staten.
Grunnsetning nummer ni slo fast at «nye innskrenkninger i næringsfriheten bør ikke tilstedes». Dette prinsippet ble sammen med ytringsfrihet og religionsfrihet nedfelt som grunnleggende rettigheter. Næringsfrihet hadde dermed grunnlovsvern i Norge i nøyaktig 200 år, fra 1814 til paragraf 101 ble opphevet i 2014.
Mestad forklarte at paragrafen ble fjernet fordi den ble ansett som «overflødig» siden den ikke hadde vært brukt i rettssaker på mange år. Han antydet at lovgiverne antok at næringsfriheten var tilstrekkelig ivaretatt gjennom annen lovgivning.
Fra politikk til kryptobørs
Ingvild Kjerkol deltok i panelet i kraft av sin nye rolle som styremedlem i kryptobørsen NBX. Hun reflekterte over utfordringene med å få politisk oppmerksomhet rundt nye næringer som bitcoin og kryptovaluta, særlig når kraftsituasjonen i Norge setter begrensninger for nytenkning og innovasjon.
Kjerkol uttrykte likevel optimisme og pekte på at stadig flere nordmenn eier bitcoin og har kunnskap om teknologien. Hun mente dette over tid vil føre til økt politisk aktualitet.
Ny grunnlovsparagraf?
Mot slutten av arrangementet kastet Søberg frem en tanke til professor Mestad: Kunne det være aktuelt for Bitcoinpolitisk Institutt å samarbeide med ham om å fremme forslag om en ny paragraf 101 som gjeninnfører grunnlovsvernet for næringsfrihet?
Mestad avviste ikke ideen, og samtalen ble avsluttet med latter og applaus fra den fullsatte salen.
Bitcoinpolitisk Institutt Norge arrangerer Satoshi-samtaler omtrent én gang i måneden, og lover flere overraskende og forhåpentligvis nyttige innganger til bitcoin-temaet fremover.
Her samtalen her:
