Prisen på gull når historiske høyder samtidig som tilliten til tradisjonelle valutaer vakler. Samfunnsøkonom Morten Søberg mener det edle metallet fungerer som en «kanarifugl i gruva» for verdensøkonomien.
Gull har gjennom tusenvis av år hatt en særstilling som betalingsmiddel og verodioppbevarer. Denne uken passerte gullprisen for første gang 4600 dollar per unse. Økningen kobles direkte til økonomisk usikkerhet og politisk drama i USA.
– Generelt er det slik at i tider med krig, pest og plager, så søker man mot gull som en trygg havn, forklarer samfunnsøkonom Morten Søberg, som gjestet P3-programmet Pønsj for å snakke om metallets varige verdi.
Fra sølvstandard til «Nixon-sjokket»
Norsk pengehistorie har ikke alltid handlet om gull. Etter 1814 var det sølv som var fundamentet for det norske pengevesenet. Det endret seg i 1875 da Stortinget vedtok at grunnlaget for rikets myntsystem skulle være gull. På den tiden tilsvarte én krone nøyaktig 0,40323 gram fint gull.
Denne gullstandarden varte ved frem til 1931 i Norge. Internasjonalt ble den siste tette koblingen mellom valuta og gull brutt under det såkalte «Nixon-sjokket» i 1971, da den amerikanske presidenten opphevet sammenhengen mellom dollaren og gullet.
Sveits var det landet i vår kulturkrets som lengst hadde en form for kopling mellom gull og pengepolitikk. Helt frem til 1999 var det et krav at 40 prosent av verdien av sveitsiske pengesedler skulle være basert på sentralbankens gullbeholdning.
Kina utfordrer dollarens hegemoni
Selv om vi ikke lenger har en gullstandard, eier sentralbanker verden over fortsatt enorme mengder gull. USA sitter på de største reservene, men maktbalansen er i endring.
– I dag er det Kina som er både den største gullprodusenten og den største kjøperen av gull, sier Søberg.
Dette er en del av en global trend der land forsøker å gjøre seg mindre avhengige av den amerikanske dollaren. Søberg peker på at dollaren i økende grad har blitt brukt som et politisk verktøy gjennom sanksjoner, noe som har svekket dens status som «ubesudlet».
Er gullet en boble?
Siden Donald Trump ble gjenvalgt som president, har gullprisen steget med om lag 70 prosent. Men den voldsomme veksten kommer med en advarsel. Bank for International Settlements (BIS) har nylig advart om at vi kan stå overfor en «gullboble».
– Det er ikke slik at om du kjøper gull, så er du sikret. Også gullprisen svinger, advarer Søberg.
Bitcoin – det digitale gullet?
Som generalsekretær for Bitcoin-politisk institutt Norge, ser Søberg klare likhetstrekk mellom det fysiske gullet og kryptovalutaen Bitcoin. Han beskriver Bitcoin som «digitalt gull».
– Til liks med vanlig gull finnes også bitcoin i knapp mengde, det er delelig, gjenkjennelig, og ikke minst svært vanskelig å forfalske, forklarer han.
Prisen på Bitcoin har de siste urolige årene vært sterkt positivt korrelert med gullprisen (og – når sant skal sies – med big tech-aksjer). Den største forskjellen er historikken: Mens gullet har vært en trygg havn i tusenvis av år, er Bitcoin fortsatt bare en «tenåring» på 15–16 år.
